Den skitne sannheten...
Få 6 måneder gratis superlading på din nye Tesla

... om panelovnene

(Dette er et svar på en artikkel publisert av Side3.no 05.02.15).



Det er bred politisk enighet om at fyring med fossilt brensel bør forbys innen 2020.
Mange velger derfor å skifte ut den gamle, trofaste oljefyren med en moderne varmepumpe eller panelovn. Det har til og med gått så langt at man kan få tusenvis av kroner i direkte subsidier for å gjøre det. Men hvor riktig er egentlig dette?
At en varmepumpe ikke slipper ut CO2 rett fra pipa betyr ikke at den ikke forurenser.

Varmepumper er miljøverstinger

For det første krever produksjonen av panelovner og varmepumper mer en dobbelt så mye CO2 som produksjonen av en billig radiator. Men det viktigste er at strømmen til varmepumpa kommer fra et kraftverk, og utslippsfrie kraftverk tilhører unntakene. At Norge produserer vannkraft er fra et klimaperspektiv helt uvesentlig, fordi Norge er en del av det europeiske kraftmarkedet.

Går varmepumper på vannkraft?

I Norge er nær sagt all strømproduksjon vannkraft. Og selv om vi har et felles kraftmarked med EU der vi kan importere kull-, gass- og atomkraft, eksporteres vanligvis litt mer strøm til utlandet i løpet av et år enn vi selv importerer.
«Logisk sett er det derfor fornybar vann- eller vindkraft som driver alle elektriske apparater du har hjemme», argumenterer folk, når de takler «myten» om at varmepumper og panelovner går på kullkraft.
Isolert er dette korrekt, men Norge eksisterer ikke i en boble. Den praktiske effekten av norske varmepumperer er betydelig mer skitten enn som så.
Jo mer strøm vi bruker på varmepumper, jo mindre kan eksporteres til EU.
For hver eneste kWh strøm vi bruker selv i Norge, er det en strømmengde vi ikke kan eksportere til EU. Den direkte konsekvensen er at et kraftverk i Europa må produsere mer strøm.

Marginalproduksjon

Så hva slags strøm er det Europa produserer når de skal produsere «en ekstra kilowatt strøm» - den såkalte marginalproduksjonen - når de ikke får noe fra Norge?
Marginalproduksjonen foregår på de kraftverkene som har ledig kapasitet. Alle kraftverk med fornybar energi utnyttes i utgangspunktet til sin maksimalgrense til enhver tid. For eksempel spinner en vindmølle så fort den kan, så lenge det er vind - og solceller produserer strøm så lenge det er sol. Det finnes ingen logiske grunner til å produsere mindre solenergi enn man faktisk kan til enhver tid.
Skal det produseres mer strøm (marginalproduksjon) som følge av at nordmenn bruker strøm til å varme opp boligenen sine, kan strømmen ikke hentes fra eksisterende, fornybar energiproduksjon. Den er allerede opptatt.
Noen former for strøm er billig å produsere, og andre former er dyr. Ifølge den økonomiske teorien skal marginalproduksjonen hentes fra den dyreste formen for strømproduksjon. I praksis betyr det varmekraftverk. Og mer spesifikt har det europeiske kvotesystemet for CO2 som intensjon at kullkraft - som er en klare CO2-verstingen - skal være dyrest.

Så ille er kullkraftverkene

Da blir spørsmålet: Hvor stor er den ekstra klimabeastningen for de verste kullkraftverkene?
Det finnes mange forskjellige former for kullkraft. Tradisjonelt har en snakket om at kullkraft fører til omtrent 910-950 gram CO2 per kWh. I USA har en presentert en ny plan for såkalt «rent kull» der kraftverkene ikke skal slippe ut mer enn 500 gram CO2 per kWh.
Men den aller verste formen for kullproduksjon, såkalt lignitt (også kalt brunkull) er den virkelige verstingen. Ifølge en rapport fra WWF i fjor var åtte av de ti verste kraftverkene i EU såkalte lignitt-kraftverk. Det verste kraftverkene er plassert i Tyskland, Polen, England og Hellas.

Hvorfor regnes det ikke slik?

Dette understøttes av en rapport fra TØI:
«Siden Norge er tilknyttet det kontinentale europeiske kraftnettet, har strøm til biler en alternativ anvendelse i form av økt eksport eller redusert import av kraft. Så lenge det er overskudd på utslippskvoter i det europeiske kvotehandelssystemet, vil overgang til elektrisk oppvarming i Norge i noen grad gi økte utslipp fra varmekraft i Europa.»
Så hvorfor regner en ikke på utslippene marginalproduksjonen når en regner på hvor miljøvennlige varmepumper er?
Det korte svaret er at man tror EUs kvotesystem skal gi effekt i fremtiden, selv om det ikke fungerer godt i dag.
- Hele kraftsektoren i EU/EØS er kvoteregulert. I prinsippet vil derfor utslipp knyttet til strøm til oppvarming fortrenge annet utslipp. Men oljefyrenes forbruk av fyringsolje er ikke en del av kvotesystemet. Et viktig aspekt ved elektrifisering av oppvarmingen er derfor at oppvarming flyttes fra et sted utenfor kvotesystemet til et sted innenfor.
- Når dette foreløpig bare gjelder «i prinsippet», er det fordi det er overskudd på kvoter i systemet. På kort sikt vil elektrifisering bare medføre at kvotene blir noe dyrere, og at det tar noe kortere tid før utslippene i Europa når taket. På lang sikt vil taket virke begrensende, sier han.
Han påpeker også at økt strømforbruk som følge av flere panelovner og varmepumper også vil gi andre ringvirkninger.
- Blant annet blir det dyrere strøm, hvilket vil føre til at sol-, vann-, vind- og jordkraft blir mer konkurransedyktig. Sammenhengen mellom norsk elforbruk og produksjonen i europeiske kullkraftverk er der, men den er nokså svak, også fordi overføringskapasiteten er begrenset, og energi går tapt i lange kabler, sier han.
For ordens skyld skal det nevnes at Norge bygger ut stadig større overføringskapasitet til både Storbritannia og fastlands-Europa.

Fjerner lokalt utslipp

Det skal også påpekes at selv om CO2-klimaregnskapet for varmepumper er svært tvilsomt før all strømproduksjon er fornybar, har varmepumer et par ganske åpenbare fordeler:
Det viktigste er at varmepumper ikke har noe utslipp rett fra pipa, noe som betyr at en varmepume kan brukes i bymiljø uten utslipp av «lokal forurensning», som NOx og sot. Det er dette utslippet som gjør at spesielt dieselbiler kan risikere kjøreforbud i Oslo og Bergen på de verste vinterdagene.
Med varmepumpeer kan en altså flytte selve forurensningen fra et sted med mye mennesker til steder med få mennesker.
Om en ser bort i fra at panelovner og varmepumper kan utkonkurrere husflidens mariusgensere, er varmepumperer vesentlig bedre for lokalmiljøet i byer.
Varmepumper er også mer effektive enn oljefyr. Den såkalte virkningsgraden (COP) på en varmepumpe er gjerne minst 2,5. Dvs. at man får ut 2,5 ganger så mye effekt som man putter inn.
Varmepumper blir miljøvennlig i en situasjon der all strømproduksjon er fornybar eller basert på atomkraft, men inntil man er i en slik situasjon, vil en overgang fra oljefyr til varmepumper og panlovner bare være med på å presse opp strømforbruket. Det er noe som isolert sett vil gjøre det mer attraktivt å bygge ut ny strøm - fortrinnsvis fornybar - men samtidig noe som gjør det mindre interessant å legge ned de mest forurensende anleggene.
PS! Svært mange har kontaktet undertegnede og påpekt at fyringsolje i seg selv er forurensende å produsere og frakte, og at olejfyrenes tall derfor blir verre.
Dette er korrekt, og man kan gjerne regne well-to-pipe, men da må man også huske at kull ikke oppstår av seg selv på kraftverkene. WWF-tallene er kun rent forbrenningsutslipp. Kull må hentes opp ved gruvedrift, den må fraktes til kraftverket - og det er et ikke ubetydelig effekttap når strøm overføres over store avstander. Dette kommer i tillegg til tallene fra WWF.


Les mer om hvorfor elbiler faktisk er miljøvennlige her

Mer om elbiler